Fuglene flyr

Livet er en lang reise. Det skjer så mye underveis. Det meste vet vi kanskje ikke noe om på forhånd, så vi kan ikke forberede oss. I mange tilfeller er det kanskje det beste, både når det gjelder gleder og sorger. Noen synes kanskje det hadde vært best å være forberedt på alt som skulle komme, men hva med de uventede positive ting som skjer?! Hva hvis man aldri skulle få oppleve den boblende gleden som starter nederst i tåa og kryper oppover hele kroppen?

Det er mye man vet vil skje, men likevel så greier man ikke helt å forberede seg. Jeg står foran en slik skillevei nå snart. Prosessen med å forholde seg til realitetene er begynt. Hva er det så som skjer her hos oss..... Jo, barna begyner å bli voksne - de skal forlate redet.

Har jo vært forberedt på at Viktoria skal reise. Hun vil ta videre utdannelse i Trondheim, jeg håper virkelig hun kommer inn på den skolen hun vil og får den boplassen hun ønsker. Har jo hatt ei stund å forberede meg, så det er jo greit. Hva er det da som har "tatt meg litt på senga"? Det faktum at Lise også kanskje flytter til høsten kom litt brått på meg. Den utdannelsen hun ønsker er ikke her i buskerud, så da må hun jo flytte. Jeg ønsker at barna mine skal ta den utdannelsen de ønsker, selv om det betyr at de må flytte litt tidligere enn vi hadde trodd. Så selv om jeg ikke er trist og lei meg for at jentene flytter, jeg er utrolig stolt av dem begge to, så er jeg full av følelser jeg ikke helt greier å sett ord på. Jeg er sikkert ikke eneste person i verden som har følt det sånn når barna forlater redet........ Jeg vet ikke om følelsene er triste eller leie, de bare er der. Rart.......
Det er en sang som forteller så mye av det jeg føler:

SOON YOU'LL FLY

You think you have the

strenght of an eagle,

and all the visdom

that the wise old owl has learned.

But what's true my child,

beautiful and wild,

you are really just

a tiny baby bird.

Soon you'll fly,

soon you'll fly.

I'll be here

watching on the ground

Soon you'll fly

oh high you'll fly,

I'll bed sad, and alone

and proud.

I have always known

this day was coming

I have always known

you'll leaving this.

Have I thought you

what I should,

was my teaching any good

And can I honestly

say I've done my best.

You must travel far

you must travel fast

You must travel alone.

In my heart I will

always be with you.

Now my babybird has flown.....

Livet vårt er på vei inn i en ny epoke.....