Tanker på en søndag

Mye som skjer for tiden. Ting vi visste skulle komme blir realiteter. Er litt trist, men samtidig så er det jo en del av livet. Og livet er en berg-og-dal-bane, opp- og nedturer.

Torsdag kjørte jeg og Viktoria til Trondheim. Litt rart å pakke så store deler av livet hennes inn i bilen min, og sette nesen nordover. Etter hvert som vi nærmet oss målet steg spenningen. "Hvordan var studentbyen?", "Hybelen?", "Trondheim?" osv....... Vi ble positivt overrasket, første person vi møtte på var en hyggelig beboer i Falkenborg studentby. Hybelen/leiligheta var koselig, rommet til Viktoria var større enn forventet, etterhvert kom det flere hyggelige "samboere" til Viktoria. Jeg ble nesten lit misunnelig, vil være student igjen!!!!!!!;o)

Vi hadde noen koselige dager sammen der oppe, deilig å være bare oss to - trengte det litt. Vi dro rundt omkring i nærområdet, gjorde oss litt bedre kjent. Veien til IKEA er vi eksperter på - bare 2 min. kjøretur;o).

Var kjemperart å kjøre hjem alene, og jeg skal innrømme at det komme noen tårer underveis. Er jo eldstejenta mi som starter en ny epoke på livet sitt, en epoke der jeg ikke er der i hverdagen hennes. Kanskje hun aldri mere skal bo hjemme sammen med oss...... Selv om dette høres veldig deprimerende ut, så er jeg jo kjempeglad på hennes vegne, og ikke minst STOLT av henne. Jeg vet at hun klarer dette utmerket. Nå gleder jeg meg allerede til hun kommer hjem en tur, vet ikke helt når det blir - men sikkert iløpet av høsten en gang.

Søndag er det på'n igjen. Skal sikkert gråte litt da også. Da kjører vi nemlig Lise til Kristiansand. Hun skal være der 1 år. Skikkelig tåreperse, det er jeg;o).

Jeg har likevel en del å glede meg over i høst også da.......bl.a. tur til København med jobben, konsert sammen verdens beste kollega, tur til Roma.....også skal jeg være med å hjelpe til under Drammen Elvefestival for første gang. Spennende det også.

"Life is a good thing"